Etter alkalibehandling av raffinert bomull, fremstilles celluloseeter gjennom en rekke reaksjoner med metylklorid som foretringsmiddel. Generelt er substitusjonsgraden 1,6~2.0, og løseligheten varierer med substitusjonsgraden. Den tilhører ikke-ionisk celluloseeter.
1. Metylcellulose er løselig i kaldt vann, men det er vanskelig å løse opp i varmt vann. Dens vandige løsning er veldig stabil i pH-området=3-12. Den har god kompatibilitet med stivelse, guargummi og mange overflateaktive stoffer. Når temperaturen når geltemperaturen, vil gelfenomenet oppstå.
2. Vannretensjonen til metylcellulose avhenger av tilsetning, viskositet, partikkelstørrelse og oppløsningshastighet. Generelt er vannretensjonshastigheten høy hvis tilsetningsmengden er stor, finheten er liten og viskositeten er stor. Tilsetningsmengden har størst innvirkning på vannretensjonshastigheten, og viskositeten er ikke direkte proporsjonal med vannretensjonshastigheten. Oppløsningshastigheten avhenger hovedsakelig av graden av overflatemodifisering og partikkelfinheten til cellulosepartikler. Blant de ovennevnte celluloseeterne har metylcellulose og hydroksypropylmetylcellulose høyere vannretensjon.
3. Temperaturendringen vil alvorlig påvirke vannretensjonen av metylcellulose. Vanligvis, jo høyere temperatur, desto dårligere blir vannretensjonen. Hvis temperaturen på mørtelen overstiger 40 grader, vil vannretensjonen til metylcellulose åpenbart forringes, noe som alvorlig påvirker mørtelens bearbeidbarhet.
4. Metylcellulose har åpenbar innflytelse på mørtelens bearbeidbarhet og vedheft. "Adhesjonen" refererer her til den klebekraften arbeiderne føler mellom verktøyet og veggunderlaget, det vil si mørtelens skjærmotstand. Limegenskapen er stor, skjærmotstanden til mørtel er stor, styrken som kreves av arbeidere i bruksprosessen er også stor, og bearbeidbarheten til mørtel er dårlig. I celluloseeterprodukter er adhesjonen av metylcellulose på et middels nivå.
